Storofsen

27/10-37
Herr G. Fliflet

Fra Ofsen m.m.
Gammel tradisjon

I 1789 løsnet der et jordskred syd for Stuksrud, å raste nedover nord for Gulliksven mot Smiuhaugen i Håvardslijordet, der kløv den sig i to deler, den nordre arm rev med sig stuebygningen, staburet og fjøset i Håvardslien. Størelset og låven stod igjen.
    Som et under redet konen og en jente sig atfor Smiuhougen, tomten efter smiua vises endnu. I størelset som stod igen var der et barn som lå i en vugge og en sengeliggende legdmand. De andre folkene ble også redet. I fjøset stod en ku å den fantes igjen nederst i jordet, hengende efter bandet i den stokken den var bundet til å da de løste av bandet var den ikke mer medtat end den gik op til gården igjen.
    Det er betegnende at minnet om at de så melet gauv da staburet reiste har holdt sig til vore dage.
X
Opi Kalstadlien i v. Gausdal gik det ned et stort jordskred, det demte op elven så den stod en lang tid; men da slepen gik skulde den gjøre forferdelig skade utover efter elven.
    Ned for Tollersrud stod en flas kald ??? (Purkeskindet?) indenfor den gik elven så stri at det var med nød de fik reddet folkene ved at ride ut med jægerhesten.
X
Nede ved Snakholsbroen reiste det en plas, hele familien sat i en stor bjørk om morgenen , har jeg hørt fortalt. De ble reddet.
Kløvveier m.m.
  1. Fra centret Bleken gik der ut tre kløvveier: En nordvestover til Nordgården og Surnfløt til Heggen å videre til Follebu kirke
  2. En sydover under Prestrud, over Helgerud (Simenrudødegården) til Malbekken ved nordre og nedre hjørne av Torgersrudjordet. Her stod tre kvernhus tilhørende Bleken gårdene, så det var også kvernvei. Veien fortsatte videre over gårdsplassen på Topholen (Ellingsbergødegården) over Ellingsbergjordet å ned på Gausdalsveien etsteds ved tollersrud. Denne gik over Halbekken en 80 a hundre m. nedenfor den nuværende Halbekbru.
  3. Den tredje vei gik sydøstover Finrud og Kopprud til Korsrud å antagelig over kjølen til Mælum, eller mot Jørstad.
X
I Halbekken var der 8 a10 kvernhus og to sagbruk

Prestholen, Klukkarholen, Topholen
Prestholm er nordre (nedre) Holen gn.141 nevnt i et brev av 1415. Hvori vitner Sindre Torgylteson og Asmund Pålsson at presten på Fagaberg hvert år har oppebåret av Hole nedre, gården som ligger ved Bleikane (Bleken) men er nu delt i flere parseller.
Klukkarholen
Schønning tror det er Holme, men det synes at vere liten grund til at tro at folk fra Bakkerne og Rudsbygd i 1349 reiste ut til nabosoknet for at gjøre op sit mellomværende. Nu er det andtat at Klukkarholen er holen ovenfor Bleken men det er den ved det at Holen dengang lå i Bleken annex til Follebu. Altsaa i Gausdal. Men gaar man ut fra at Klukkerholen der den samme som Toholen der er nemt mats. av 1668 som underbruk til Ellingsberg da bliver saken meget greiere. Gudbrander Sigurdrud bliver da nabo til Ogmund Klukkarholen og part i saken. Tar jeg ikke feil gjalt saken havneretten på kjølen mellem Bakkene og Rudsbygd. Retten var sat på aastedet. Begge Jørstadmennene med vitner var tilstede.
X
Da Helgerud som laa paa Simenrud ødegården i 1385 nemnes som beliggende i Gausdalstinghaa må Hatbekken den gang (ha vært) vert den naturlige grendse millom Fagabergsrydningen og Bleikane annex til Follebu. Og for Holen pa ellingbergødegården eneste Holengård i Fagaberg sokn.
G.H.

Den gamle tradisjon m.m. som jeg sender dem har vel liten historisk verdi. Det andre om Klukkarholen har jeg skrevet vesentlig for at høre andresmening

Ærbødist
Gunvald Holen

For over 30 år siden pløyde man op endel gravsten på Kirkejordet på nedre Bleken. Det var en klebbersten med en H på, antagelig forbokstaven til en gårds eller personnavn. For en 60 a 70 år siden fant de også en del av en gravsten på samme sted, men begge to er forsvundet siger fru sidsel Tollersrud.


xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Andsøkning
Mit av mange sottesyker krenkede legeme som ikke tåler det svære bundeåg ???, min tilstand som gastgiver på nordre Jørstad i Fåberg sogn.. hos hvem mange reisende søker sin forplegning, mine medsogn folks daglige overløp efter ting de både til at leverte sine venner med i hensunder til spiserier og deslige, samt andet småt til at klæde sig og sine børn med efter landes skik …. så vidt omstendighetene tillater en kristen, - driver mig til at søke fortsat handelsret”, skriver Holm Gulliksen 1753

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar