Mesnabrua

Forfattet 1968: Karl Halvorsen

Mesnabrua

For bare 50–60 år tilbake var Mesnabrua det eneste sted her på østsiden av Mjøsa hvor man kunne komme videre nordover dalen. Senere er det som kjent kommet flere broer over Mesna, både ovenfor og nedenfor Storgaten.

Vi vet at fra eldgammel tid har den gamle Kongeveien, – og pilgrimsveien til Nidaros – eller som den også ble kalt, Den Trondhjemske hovedvei, passert elven akkurat her og videre nordover Gamleveien.

En del vet vi imidlertid om Mesnabrua i forgangen tid, selv om det riktignok ikke ligger lenger enn ca. 150 år tilbake. Jeg hadde lenge spekulert på, og forøvrig foretatt flere forgjeves undersøkelser, om når broen første gang var bygget i sten, inntil jeg for kort tid siden tilfeldigvis i et gammelt dokument fant en liten opplysning som var verd å notere seg. Dokumentet, datert 1. september 1828, gjaldt en grunnavståelse ved Mesna, hvor det i en setning blant annet står følgende: «— — — at tomten begynte 45¹/2 alen fra den nye stenbro over Mesna». Denne opplysning fjerner imidlertid ikke helt muligheten for at broen også før 1828 hadde vært av sten. Men nå finnes det dessuten et par andre gamle data om samme sak, men om disse ikke akkurat sier noe om bromaterialet før 1828, kan vi i hvert fall gå ut fra at det vesentlige av gråstensfundamentene og brobuen, slik vi har broen i dag, skriver seg fra 1828.

I en protokoll fra 1838 autorisert av amtmannen i Christians amt med beskrivelse av offentlige veibroer i fylket, står det: «Mesna Broe: 1828, bygd av Christofer Henden (?) for 366 spd.» Her er det dog tilføyet et spørsmålstegn etter brobyggerens navn.

I fåbergingen Chr. Dahls almanakkopptegnelser har han på slutten av 1826 notert følgende: «Oktober. Jeg paatok mig Mesna og Skurva Broer for 645 og 260 Spd.».

Etter foranstående å dømme, skulle man kunne anta at det måtte være Dahl som hadde broarbeidet, at det må ha vært ferdig i 1828, og at navnet Christofer Henden (såfremt dette ikke er en skrivefeil), kan henspille på en ingeniør eller «amtsconducteur», mens Dahl var den utførende entreprenør. Etter de opplysninger jeg har om Chr. Dahl, som fikk i oppdrag å bygge og reparere så godt som alle broer her i Fåberg, må han vel også hatt befatning med Mesnabrua. Denne ble forøvrig reparert både i 1834 og 1840.

Da riksveien, nå E6, ble anlagt i 1850-årene og ført videre fra Mesnabrua og nordover, ble Mesnabrua, som inntil da hadde gått på skrå over elven, rettet ut i flukt med Storgaten og den nye hovedvei. Arbeidet som var anslått til å koste 500 spd., var nok noe for optimistisk vurdert. Det ble i stedet 1.450,–, spd. (!).

Mesnabrua har senere gjennomgått flere reparasjoner, bl.a. i 1927 og da med en utvidelse til større bredde på østsiden. Det siste gelenderet i treverk, av lite tiltalende, spisse tresprosser, ble revet i 1909, da vårt bysbarn, den generøse advokat Martin Seip, skjenket byen det fine smijernsrekkverket vi fremdeles finner der, og med de morsomme figurer av fossekallen i gull, (kjent fra motiver på Fr. Colletts Mesna-malerier) som pryder den øverste rammen i rekkverket.

Mesnabrua med smijernsrekkverket som advokat Martin Seip skjenket byen i 1909. Til venstre byens første aviskiosk.

somme figurer av fossekallen i gull, (kjent fra motiver på Fr. Colletts Mesna-malerier) som pryder den øverste rammen i rekkverket.

Når Chr. Dahl er nevnt her i forbindelse med brobygging, er det litt av hvert som jeg ellers i all korthet finner det kan være på sin plass å ta med om denne framifrå fåberging.

Chr. Dahl (gift i 1816) var bruker på Øvre Dahl i Fåberg, og ble som en av bygdens betydeligste menn på denne tid, den første ordfører i kommunen da formannskapsloven trådte i kraft i 1837. Ved siden av å følge godt med i det som gjaldt gårdsdriften, var han meget politisk interessert. Han skrev også artikler i «Statsborgeren», det sterkt politisk betonte nye hovedstadsblad som han var abonnent på. Ansett og høyt betrodd som han var, ble det han som fikk i oppdrag å frakte sølvet, da den noksom beryktede sølvskatt i nødsårene etter 1814 ble innkrevet her i dalen, – sikkert noe uvillig erlagt.

Det var ingen bro over Lågen ved Brunlaug før 1839. Oversunding med båt foregikk ved Sundgården. Da amtets veikommisjon den 8. august 1837 besluttet å bygge en trebro over Lågen, ble det Dahl som fikk arbeidet (fullført i 1839), og som det står i hans almanakkopptegnelser: «efter mit Anbud 3.000,– Spd.».

Det var også Dahl som fullførte den lange oppmuring av veibanen «Steinkista», tvers over Rundtomvika på Gausdalsveien, et stykke bortenfor Brunlaugbrua. Han har selv notert herom: «1844. August. Stenkisten levert færdig».

Utenom disse større arbeider hadde han også bygging og reparasjoner av distriktets øvrige broer, begge broene over Gausa, hvorav Veltbrua ble bygget i 1831 for 100 spd., Rinnabrua i 1832 for 240 spd. og Skougsbrua i 1830 for 100 spd. Alt taler for at også reparasjonene på Mesnabrua ble utført av ham.

Chr. Dahl må ha vært en allsidig og dynamisk kar. Dessverre har jeg ikke hittil greid å oppspore noe portrett av ham (finnes kanskje ikke, – fotografing heller ikke kommet langt da), men et lite minne – om noe beskjedent – har vi om ham i en sidevei som bærer hans navn, Chr. Dahls gate, et stykke borte i Gamleveien.