Dagbok fra 1938

Utdrag fra dagboka til Gudny Fliflet fra 1938. Da var hun 18 år gammel, og var nettopp begynt på Viken kristelige folkehøyskole

… engelsk hos frk. Kristensen et år.  Og nå går jeg altså på Viken kr. ungdomsskole. Jeg har gått her siden 2. oktober, det blir altfor mye å gjengi alt som er hendt her, men noe av det kan jeg jo ta med. Bestyreren heter Vikøren, og så er det flere lærere; Evensen og Øgrei, Flyrlie og Leirstad, frk Hovelsrud, frk Nalum, og frk Weitelig (husmor).

    Rette spetakkelkvelden får jeg vel fortelle om først, det var lørdag for en uke siden. Jeg og Ragnhild Dølven skulde bort på kjøkkenet og hente vann. Plutselig kommer en elev (Anne-Marie Brokerud) bort til mig og sier: “Bli med op i fåredragssalen da, Gunn”. “ Ja det kan jeg gjerne” sa jeg, og blev med, og så bar det opover trappene og op i foredragssalen, og der gikk det for full musikk. Nysetten satt ved pianoet og spilte slagere, og Marie Stenseng og Reidun Brådshaug danset så det gjøv. En del gutter og noen flere jenter var der ogsål tegna på tavla, og holdt spetakkel. Anne Marie og jeg tok også sammen og dansa.

Rett som det var husket jeg på vassmugga mi nede på kjøkkenet, og jeg ned efter den. Traff å Dølven, og hun blev også med op. Så blev det leven med den, skvetta vann og fløy efter hverandre. Men all moro tar jo slutt en gang, og det gjorde denne også. Da vi skulde gå, så vi oss omkring, så på det fæle gulvet, vassdammene og den fæle tavla. Uff a mig, og vi på dør, tenk om noen av lærerne fikk greie på dette. Ja når en er med på det galne, får en ta støyten, og det måtte visst vi. Vi kom på kontoret hele gjengen. Det var vel omtrent på denne tiden forrige lørdagskveld. Jeg har vel ikke fortalt at jeg var en kristen da, før dette hendte. Dølven (var) er også det. Jeg har ikke hatt slik fred noen gang før, jeg var ikke en gang redd for å dø. Men efter den historien i foredragssalen klarer jeg ikke å bli med igjen. Ikke enda, da. Jeg vet det var veldi stykt av mig å danse der, det henger jo et stort maleri av Kristus der også.

    Jeg synes ikke det er synd å danse og more seg litt, en er jo ung bare en gang, men jeg angrer at jeg danset den kvelden. Men jeg har ikke glemt noget jeg hørte i radioen en gang hjemme. At det var tarvelig å gi sig til Gud når en først var gammel, å gi ham som lid døden for dig og mig, restene av sitt liv. Det må jeg huske på, jeg kan ikke glemme det.

Søndag 20. nov.

Dagen derpå stod vi op sent, jeg hadde ligget på nr. 20 om natten. Hos Ragnhild Dølven. Jeg frøs litt den natten, for hun vilde ha teppet alene helst.

    Vi kledde på oss i en fart, gikk ned til frokosten, etterpå gikk vi en tur bortover til Bondelia. Ute hadde det snedd litt, og det var rent og friskt ute, da vi kom ned igjen, og det sto en flokk gutter og jenter i en klynge oppe ved Gamleborg, kom Arvid Strand bort til mig, og drog mig i armen, så lattermildt på mig og sier “Jeg skal snakke med dig jeg.” “Værsågo” sier jeg ”klem ivei, ut med sproget”. “Nei, kom så går vi opover, jeg har noe å snakke med dig om,” “Nei, kom så går vi opover, jeg har noe å snakke med dig om. Ja så går vi opover da, under de andres latter og erting. Ja, sier han, og så kommer det busende ut av ham. Jeg har en hilsen til dig jeg. Jeg blir stående som et spørsmålstegn, rett op og ned og måpe. Han blir så lattermild med det samme. Det var nemlig fra en gutt som både han og jeg kjenner, som jeg har lært å kjenne, fordi han gikk på Håve landbruksskole. Han fortalte både det og meget annet,

Etterpå vikk vi høre at det var minnegudstjeneste over dronning Maud som døde i England av hjerteslag, det kom plutselig, og nu er det sorg i landet i 6 mnd. Vi gikk ned i hallen og hørte på det. Det var gripende.

Denne uken har jeg vært på kjøkkenet, og da har en bestandig meget å gjøre. Vi, Ruth Lindstad og jeg arbeider sammen, vi er gode venner. Hun er en kristen og hun vil ha med mig igjen også.

Vi har laget rippe og pølse, forloren and, og stekt loff og laget snilehus m.m. Mandag skal jeg på veven igjen

Søndag 26. nov

    I dag har det vært en god dag på kjøkkenet med lite å gjøre, efter kaffen spurte jeg Evensen om å få gå til Gjøvik, Edle Tokerud kunde får være med. Han drog litt på det, så på mig med skarpe øyne som ser tvert igjennom en, og sier: Nå. lørdags-eftermiddagen, det ser litt mystisk ut, ka skal dere der. Jo, sier jeg, jeg har vært på kjøkkenet, og har ikke fått tid til å gå før. Ja, iser han, og er betydelig blidere i stemmen. Dere får gå da, men det sier jeg, dere finner ikke på noe streker nu igjen. Nei da, sa jeg, og satte op mitt mest uskyldige ansikt.

    Ute regnet det så det spruta, men pytt, hvad gjør litt regn da. Vi trasket i vei bortover veien, og kom oss da borti der. Den første dagen vi kom forbi stod et par andre vikinger, vi inn, og kjøpte fikinger til Agnes. Efterpå fløy vi op ned i byens gater, var inne i alle bokhandlerne som var i byen nesten, og lette efter en pen og billig dagbok, men jeg fandt ingen, og havnet hos Møllu, og der fandt jeg dig, kjære dagbok, du var dyr, og du gjorde et dypt innhugg i pungen min. Men du var verd det. Det er gått å ha noen å prate med en gang i blandt.

Efterpå gikk vi ned på stasjonen og så på folket, og så var det å ta springmars hjemover.

Da vi kom hjem hadde det ringt til lørdagsmøtet, og jeg kunde umulig gå inn, da alle krøllene mine var gått ut, og håret hang i tafser.

Efterpå i hele kveld har jeg vært inne hos Tokerudjentenog skrevet. Primus kom også inn, og hun rullet op hårtet mitt og vi sminket oss, og greide op verre.

Ja, nu er rosignalet gått, og nu kom frk. Hovelsrud og sa god natt, og det sier jeg også.

Søndag 27/9/ 38

I dag har det vært godt og varmt her, for idag har Arvid Strand fyrt i ovenen.

    I formiddag var Edle Tokerud og Primus (Reidun Brådshaug) og jeg på Tranberg. Desverre hadde vi ikke med oss så godt som fem øre å kjøpe godt for. Vi satt på verandaen, og rekkverket og så på utsikten utover Mjøsa. Da vi gikk ned over igjen, datt Edle så lang hun var og slo sund hull på strømpa si også. Vi gikk leende og glade bortover til Viken igjen.

    Før kaffen gikk Edle, Primus og jeg en tur bortover til Gjøvik, vi snakket også med et par kjekke gutter. Jævli kjekke altså, høy, mørk og slank, akkurat min type.

    Kl ½ 5 gikk hele saueflokken til Gjøvik på bedehuset du. Vi sang og det var flere taler, blandt annet hold Vikøren og en meget god tale, vi fikk bevertning også, og spiste alt vi orket, “leie unger”  ??????

    Da vi gikk hjem løp vi om kapp med et par vikinger. Så da vi gikk ned til aftensmaten var vi røde som glør, og blanke som fyrtårn i fjeset.

    Efter aftens satt Agnes og jeg nede hos Stenseng-jentene og prata.

    Å nei, i garderoben på bedehuset blev jeg altså så lattermild. Lie hadde satt lua bakerst i nakken, satt tung i den ene kjaken, og gjorde grimaser. Å nei, han er val rar. Han er religiøs. Nei nu har Agnes lagt sig, så nu får jeg vel gi mig jeg også, for snart bluinger det.

Natt da !!!

Mandag 28 - 38

I dag morges mente vi det var godt vær ute, og jeg tok på mig ei tynn bluse med korte ermer. Og følgen var at da jeg kom ut så regna det så det sprutte, og i hele første frikvarter gikk Eva og jeg og hukra og frøs. I dag har jeg vært på veven igjen. Håper at jeg snart kommer oppi en ny vev. For øyeblikke holder jeg på med putevar.

For en fem-ti minutter siden var Ragnhild her, og holdt leven. Jeg satt ved vinduet og regna, oghun hadde plasert sig midt i senga mi, tatt sangboka mi, og sang i villen sky. Hver gang det gikk en gutt forbi vinduet dundra hun på vinduet, jeg var ikke mye bli, det får da være måte på også. Og Agnes som vasket strømper var helt enig. Nei nu må jeg slutte, og begynne med leksene mine igjen. Så skal jeg skrive mere i dig siden, kjære dagbok. Nu begynner det å mørkne ute, og alle lysene på skolen er tendt. Jeg har plassen ved vinduet og har god utsikt over plassen.

Ja får jeg ikke brev snart no, så belja jeg, jeg lengter så efter å få brev atte.

    Nei, vet du hvad Evensen sa i dag, at alle kunstnere var utilregnelige. det var typisk ham altså.

Forts kommer siden: hm hm. Før aftensmaten var jeg nedi i hallen og spilte, nu synes jeg at det er mye morsommere å spille nu når jeg har fått julesanger og øve på. Det går mye lettere når en kan melodiene fra før. Jeg blir så sinna på den d. nede som ikke vil låte. Pianoet i foredragssalen er mye, mye bedre. Der mangler det nok ingen d, og det er ihvertfall semnt, men siden spetakkelkvelden tør jeg ikke spørre om å få få å spille der. Jeg er blitt så glad i å spille, jeg tror jeg kunde sitte ved pianoet i timevis uten å bli kjed av det.

Etter aftens har jeg skrevet ned noen regnestykker, det ene har jeg skrevet av efter Ragnhild Risheim, men det andre klarte jeg, hm..

Så var jeg en tur inne hos Eva som spilte på mandolin, mens jeg sang til.

På forevisningen på kjøkkenet satt Reidun bak mig, og hun stakk oss m/knappenåler, så vi var helt ferdige. Husmor sendte oss noen “blikk” men vi blev enda mere lattermilde av det. Karen Heggen Bjerge satt foran mig, og jeg kilte henne til hennes store fryd i nakken. Det var så deilig så. Etterpå fikk vi smake på suppe. Den var deilig, og vi sloss om å få smake først.

Det er ikke mig til å vaske gulvet i morgen. Hurra!!!

Kjære far og mor, jeg tenker på dere hver dag, og ber for dere hver kveld. Kjære Gud, hjelp mot og far til å bli frelste, jeg vil så gjerne de skal bli det. Så du må hjelpe tante Anna også. Og så ham som jeg er glad i, og gudfar og de i Sognsveien.

Tirsdag 29-38

Idag har det vært en og hold foredrag her. Han er forstander for Diakonissene i Oslo. Han fortalte at den første menighets.søster het     og blev sendt av Paulus til byen Rom. Han snakket meget godt. Da vi gikk ut igjen, så han på mig og smilte og hilste. Jeg, ja jeg blev helt paff, og fikk da samlet mig såpass at jeg hilste igjen.

    Jeg blev så glad oppe i vevsalen sta, for frk Nalum sa jeg skulde få en gardinvev, og den veven har jeg bestandig likt. Jeg var så glad at jeg hoppet nedover mot Gamleborg. Men hvem skulde tro at Vikøren skulde komme fra dass, akkurat da. Efter håndarbeidet var jeg ned i hallen og spilte litt til det ringte til aftens.

    Efter aftens gikk Marie S, Mary m.fl. Tutt og Karen også, ute på plassen og hadde det gøy. Vi stod og snakket med Ole Foss, Kalle-mann Håkenstad m. flere, da det plutselig kom en vasstråle fra “Nordpolen”. Den Arviden, vi for til alle kanter. Nu turde vi ikke være ute lenger og styrtet inn, vi listet oss inn til Marie (det var bønnemøte) der fikk vi se fotografier, men plutselig kom jeg til å huske på matlaua mi, og fikk dårlig samvittighet, sa godnatt og for på dør. Idag fikk jeg brev fra mor og far. Det gjorde mig godt å vite at det var bra med dem.

    Nu må jeg ned å spille litt før klokken kimer til god natt. Da jeg satt og spilte kom Marie inn og vilde ha mig med i kjelleren til Mads og Ole som var på sløyden. Lise og Anne Marie var der, og vi lurte på dem. Vi var helt kvalt av latter men vi blev da opdaget. De andre jentene stakk av. Så blev vi budne inn å se på arb. deres. Joda, vi inn, og holdt gøy, støye måtte vi jo ikke, så det var ikke så greit. Tilslutt låste guttene oss ut gjennem en mørk gang. Heldigvis blev vi ikke opdaget.

    Så spilte jeg til Mary ringte og drog mig med op. Nu blunger det snart også. Efter det hadde blunka kom Ruth inn til mig, og bad mig bli med inn til henne.

    Laff ????? reiste idag så senga stod tom så vi. Jeg stod i senga hennes og vogga. Plutselig blunka det og jeg kysset Ruth til god natt og for inn til mig selv.

    Da jeg stod og kledde av mig kom frk Hovelsrud, banka på døra, og bad oss slukke lyset. Så sa hun sukkersøtt god-natt og gikk.

Onsdag 30-11-39

På veven har jeg idag begynt med en ny vev. Gardinvev. Jeg er glad for det, men den er ganske vrien, men morsom.

    Efter kaffen blev jeg med Karen Heggen-Bjørge op på håndarbeidssalen. Hun syr skjorte til kjæresten, Så kom Gudbrandsen og? med ved, og så blev det leven.

    Efter kaffen har vi hatt bokholderi med Evensen. Det er vrient, jeg har skrevet brev til far og mor også, håber jet snart får høre fra dem. Var en tur nede i / hos Marie, som hadde ladt sig litt da hun hadde vondt i hodet, lånte brevpapir av henne, jeg har brukt op mit eget. Det er lite med penger schu.

    Efter aftens har jeg sittet og øvet helt til nu, et kvarter før rosignalet går. Dølven har vært der og prata, og Tull og Vikøren også. Han spurte om jeg sov godt, ja jeg kunde ikke nekte det. Han blev så tankefull med det samme og gikk og låste kontoret. Og nu må jeg slutte å skrive for jeg skulde ha vært oppe på butikken med et brev

Torsdag 1-12-38

Idag er det ikke hendt noe større, annet enn at veven min har vært lei idag, og  at tråene har røket efter tur, nu er den bedre forresten.

    Og så har jeg vasket klær idag, og Arvid Strand er god. Han er hyggelig. møtte ham da jeg hadde vært ute og hengt op, snakka med ham da.

    Efter kaffen skal jeg spille, hilste på frk Jørunli da hun kom ista.

    Det er også elevkveld ikveld. Håber de blir koselig ikveld som det har vært før.

    Joda, koselig, en fra misjonsmarken i Kina talte, Arvid ledet møtet, Knut Larsen avsluttet møtet. Efterpå gikk Marie, Primus Anne Marie og jeg på do, alle fire på en gang.

    Så gikk Marie, Gunvor Lerberg, Vollheim og jeg rundt Gamleborg 3 ganger, siste gang da vi gikk ned igjen kom Håkenstad og Foss og hengte sig i armen til Marie og mig og løp nedover med oss. Til de andres latter. Vi løp inn igjen. Arvid stod i døra og så på oss. Han bad oss være snilde jenter å gå og legge oss nå.

    Da jeg gikk op trappen møtte jeg Gunvor, og vår omfavnelse var så stor at vi falt om på gulvet. Å hvor vi holdt leven. Alle lærerne er i byen på 80års dag. Vi måtte benytte andledningen. Bare Agri er igjen

Fredag 2-12-38

I eftermiddag har vi vært på kirkegården og sunget ved pastor Fougners båre. Fruen var meget nedbrutt da hun gikk og leide de to guttene sine.

    Veven min har vært lei idag også. Idag har vi hatt mavesyke mange av oss. Flere gutter var så slappe at de måtte ligge idag.

Lørdag 3-12-38

Vi har hat regneprøve idag, og Ola Kleiven har passet på oss. Han skrev op de som kikka. Da kom jeg vel i svarteboka at. Der er jo hans plikt. Vikøren er i Oslo,

    Vi har hatt storrengjøring og Gunvor Lirberg og Solveig Erstad og jeg gikk og fant lyng og granbar for å stase op med. Joda det blev fint.

Lørdag 4-12-38

Idag har Edle, Eva Primus, Ane.Marie, Elinor og jeg vært på en lang tur, vi hadde tenkt å gå på Hovdetoppen, men vi kom nok ikke dit, vi holdt på å gå villt, men vi fant da ned igjen til slutt.

    Larsen, Lie og Strand m/fl. gikk til kirken. Til middag hadde vi kalvestek m/surkå og tilslørte bondepiker, og du, som vi åt.

    Efter kaffen har vi vært inne hos Tokerudjentene, vi satt, og lå i sengene og spilte og sang og danset, og de dundra i veggen, og banka på døra. Sladrer de på oss nu igjen så vet jeg ikke hvad jeg gjør.

    Nu skal vi ned på møtet om fem minutter, så nu må jeg slutte så jeg får gredd meg på håret og børstet meg litt, så jeg ser nogenlunde respektabel ut. hm. hm.

Mandag 5-12-38.

Alt er så leit så, jeg skulde gjerne legge meg ned å storbelje. Idag har vi kjøkkenundervisn. igjen. Det blir å sove seg igjennom de par timene igjen det.

    Vi har hatt regneprøve idag att, og med Ola Kleiven som lærer. Ikveld kommer Vikøren hjem også.

    Å nei, på kjøkkenundervisningen i ettermiddag holdt vi på å le oss fillete. Reidun, Karen Heggen Tull og Edle, Lill og jeg holdt et spetakkel uten like. Stakk m/knappenåler, og da Ragnhild Risheim skulde sette seg på stolen igjen, trakk Reidun den vekk og hun på baken, og slik som vi fniste. Vi kunde simpelthen ikke holde op igjen.

    Husmor laget karamelpudding og vannbakels. Vi sloss om å få smake bakkelse, de var veldig gode, og vi glefsa i oss, og sølte på oss krem som små drittunger.

    Jeg sitter nu og skriver stil så det bare durer. Hm. Nu har jeg visst ånden over meg. Jeg er redd den blir litt høytravende, men det får stå til.

    Igår hendte det ikke noe av særlig betydning.

Men idag

Onsdag 6-12-38

er det hendt betydelig mere. Idag morges i sangtimen opdaget jeg at jeg hadde mistet kolokken min. Jeg blev alvorlig redd kan du tro, og efter timen var ute og lette alle steder, også på blekkhuset, men fant det ingen steder. Jeg lette alle steder, til sluttt bøyde Jorunn seg og krøp under senga, og der klemt mellom veggen og det ene sengebenet lå den. Den kjære snille klokka mi, å hvor jeg var glad, og omfavnet Jorun både bak og foran. Efter middag var i en tur i Molle Ringen, Sylvelien og jeg. Jeg var innom urmakeren med klokka mi, og hos Sleten og kjøpte julegave til muttern.

    Kom hjem akkurat like før det ringte. I gymnastikktimen idag gikk vi tur, til garden bortenfor Bondelia. Eva, Vollheim, Opsal og jeg gikk sammen, og nei som vi tøysa. Vi måtte forresten passe oss, for a Jossa, gik bak og voktet på flokken sin, ha ha. Å nei, vi er’ke så greie. Vi erta Opsal til a blev helt grønn, og hylte verre. hoh!!!

Å, nei ved aftensbordet var vi vel latterpint. Efter de andre hadde spist fra seg, hadde Karen,  Tull og jeg igjen en halv skive. Bi smurte i oss alt i ett, og lo. Inni oss, det vistes forresten utenpå også. Vi var røde som glør i fjeset, og kinnene var som boller. Og Vikøren glante.

    Plutselig hikka Jorunn. Og vi satte i å storle. Og bVikøren bad oss “holde kjeft”, det var sikkert det han mente.

    Vi fikk vite at vi skulde høre på lagmannsrett i Gjøvik i morgen. Fri hele dagen, altså

Hurra.

Dronningen vår bisettes i morgen.

Det er sorg i landet nu.

Alle arbeider skal

hvile.

Efter aftens fikk vi se lysbilleder. En blomsterfilm, den var vel fin kan du tro. Vi så den fra den var en liten blomsterknupp til den blev en prektig blomst, og til slutt frukten, og så så vi formeringen, og befruktningen av den.

Efterpå så en film fra “helseberen”. Efter vi hadde sett på, og gikk ut igjen, var vi ute på gårdsplassen og kriget med guttene, sneballkrig. Det var tre jenter av oss mot en flokk med gutter. Det var Karen, Lilli og jeg. Og du slik som vi blev døpt.

    Jeg satt og skrev i dig igår kveld kjæter dagbok til Agnes kom og slukket lyset. Vikøren har inspeksjon.

Torsdag 7-12-38

Idag holdt Hereid andakten, og vi har vært i Gjøvik og hørt på rettsbelæring, i lagretten. Anklagene nr. 1 så skummel ut synes jeg. Statsadvokaten så veldig grei ut.

    Da vi gikk hjem hadde vi AGagls, og Foss og Lie bak oss m/flere, og fikk endel harde sneballer i ryggen.

    Efter forminddagsmaten var vi ute og tøysa igjen. Fingren min blev helt rød av kulden og jeg fikk naggelbitn.

    Nu skal vi snart til foredragssalen og høre på vår avholdte dronnings bisettelse. Det var gripende å høre fra vår frelseres kirke i radioen idag. Biskop Berggrav forrettet. Vi hadde med håndarbeider, og satt og satt og strikket eller sydde, og guttene glante, og mange smilte, slik lunt og hyggelig du vet. Bare mens biskopen preket holdt vi stille.

    Etterpå gikk vi ut og op i veien, og der begynte vi å krige med sneball igjen. Ånei jeg skulde ha hevnet meg på Nysethen og Tomter og Bjørge for slike harde baller som de lavet. Jeg gikk en i tompen, og en på låret osv, så jeg hylte og nei å vondt det var. Nysethen og jeg stod midt på jordet sikkert 10 minutter, hver med en sneball i hånden. Jeg vilde han skulde gå først og han vilde jeg skulde gjøre det, ingen av oss gikk, tilslutt måtte jeg gjøre det da. Uff. Og så kom Tomter og klinte sne ned med halsen min, og i ansiktet og håret, og så kom Nysethen og hjalp til. Å, nei, de er helt gærne altså.

    Nå har vi vært nede til kaffe, med klissvått hår det, og guttene på nabobordet fikk smørbrø fatet vårt. Bordet med Mads Foss og Nysethen.

    Efter kaffen var Dølven og jeg oppi kassa med et brev. Nu skal vi ha elevaften, oppe i foredragssalen i kveld. Lurer på om vi kan ta med håndarbeider jeg. Joda, vi hadde med håndarbeider, men fikk ikke sydd det bøss.

Lørdag 10-12-1938

Idag har jeg spilt med frøken Jørunlie. Jeg er nu begynt med julesanger. Å jeg er så glad i å spille, hvorledes skal jeg kunne gjøre da jeg kommer hjem og ikke har noe å spille på. En pianostemmer har vært her, og begge pianoene er blitt så gode. Den …. nede i hallen er også reparert.

    Efter kaffen var Lilli og jeg i byen. Jeg var og henta att klokka mi, og kjøpte film. Også en ekstra utgiftspost. Så var Lilli og bytta en skilue, og tok att silkestrømper. Evensen hadde lørdagsmøtet oppe i foredragssalen.

    Efter aftens satt Jorun og jeg alene. Jeg bad Jorunn banke i veggen til a Elinor. Ragnhild var der også. Og Ole kom inn til oss. Jeg satt med håndarbeidet mitt. Plutselig kom Opsal, Rønnøug inn, og da blev det leven. Det var bønnemøte nede, så vi hysset på henne, det er nemlig fælt lytt her. Men hun er så rar at vi måtte le av henne. Tilslutt gikk jeg op til Lilli og Karen. Karen hadde lagt seg, og jeg satte meg på sengekanten hos henne. Så holdt vi leven, og lo i villen sky. Så kom jeg på at jeg skulde gå ned efter håndarbeidet mitt. Jeg ned, hos oss var det fullt hus, nu var Eva også der. Nei som vi lo av Rønnaug, lå flate i sengene og hiksta. Plutselig kom vi på at vi vilde se på en av “kjærestene” hennes, og Eva og jeg i helene på henne, inn på rummet hennes, efterpå gikk Eva inn til seg selv, og jeg gikk op til Lilli og Karen igjen. I trappa møtte jeg Evensen som kom listende op trappa, og han brukte seg.

    Ja, ved kaffebordet idag skvetta Arvid Strand sur melk på  … og han så gæren. Gan reiste seg op i sin fulle høyde og skvetta att. Med ett kom Vikøren inn, han hadde stått og kikka, og så lattermild som han var. Arvi blev helt gloende rød, støtta hendene i hodet og var helt alvorlig. Helt uberørt av alt omkring seg, mens vi lo og hylte.

Søndag 11-12-1938